Seksuelle tenningsmønster er en betegnelse på hva en person blir seksuelt opphisset av. De fleste av oss er mer eller mindre fetisjistiske i sine tenningsmønstre. Det vil si at visse signaler tenner oss lettere enn andre. De individuelle tenningsmønstrene etableres gjennom den seksuelle utviklingsprosessen der personlig preferanser som resultat av pregning, læring og modning utvikler seg.
Det ser ut for at tenningsmønstre for noen er stabile og uforanderlige, men de for andre er gjenstand for forandring og utvikling.
Esben Esther og Elsa Almås har sammenliknet utvikling av et tenningsmønster med det å lære et språk. Hva du tenner på avgjøres av hvilke opplevelser og erfaringer du får i livet som kobles til seksualitet. Kroppen er gjennom hele livet, og spesielt i puberteten mottakelig for nye seksuelle impulser. Disse impulsene blir tillagt mening ut fra de sammenheng en befinner seg i, og de blir også ofte assosiert med de sanseinntrykkene som skjer samtidig, som lukt, musikk, eller det man ser. Denne seksuelle tenningen representerer ofte noe du gjerne vil oppleve igjen. Å tenne på føtter er et eksempel. Denne fetisjen kan henge sammen med gode opplevelser som barn, som at man sitter under bordet når de voksne snakker sammen, og ser på alle de spennende bena. En annen god opplevelse er å “ride ranke” på foten til en voksen du var glad i.
Esben Esther og Elsa sammenlikner også dannelsen av tenningsmønster med det å lære å sykle. Det betyr at når du først har lært det, kan det ikke avlæres. Men selv om det ikke er mulig å avlære det tenningsmønsteret man har lært, så kan man gjennom terapi få hjelp til å regulere ned et problematisk tenningsmønster. Man vil da jobbe med å stimulere til framvekst og innlæring av nye tenningsmønstre som kan overta mye av plassen til det som er problematisk.
Kilder: Esben Esther og Elsa, Sexoligi i praksis s. 53 og 335-345
VG-artikkel: Dette tenner vi på. 30.04.2013